Tubeost og en ny innsikt

Det er gøy å se hvordan helt «mundane» ting i hverdagen min, er med på å gi meg en dypere innsikt. Om hvordan og hvor våre opplevelser av livet kommer fra.

Denne gangen er det en tubeost, eller fravær av den, som gav meg en innsikt.

Det har seg slik at på jobb så har jeg knekkebrød og tubeost liggende, som jeg har til frokost. Dette er det første jeg gjør når jeg kommer på jobb. Torsdag forrige uke kom jeg på jobb og jeg tok det siste av tuben. Jeg skrev ned på en lapp til butikken, som jeg glemte når jeg gikk.

Når jeg kom på jobb på Fredagen, så gikk det opp for meg at jeg hadde glemt å handle inn ny tubeost. Så det ble ikke noe frokost på meg den dagen. Jeg tenkte at nå må jeg få handlet inn i løpet av helgen. Slik at jeg kan få i meg frokost på jobb på Mandag.

Når jeg kom på jobb på Mandag denne uken. Da oppdaget jeg at jeg igjen har glemt å kjøpe tubeost. Jeg kjente at jeg ble litt frustrert på meg selv. Jeg hadde lyst på frokost, jeg var sulten.

På vei til jobb i dag, så fikk jeg en følelse av at det var noe jeg hadde glemt. Men, jeg kunne ikke huske hva det var? Og når jeg kom på jobb. Ble det veldig tydelig for meg hva det var jeg hadde glem.

Jeg kunne ikke noe annet enn å smile. Men det fikk meg til å reflektere over at behovet for tubeost, kun var en realitet når jeg tenkte på det. Og det var derfor det var så lett å glemme. For når tanken om dette var borte, så var også behovet mitt borte. Dette er tankes natur!

Behovet med andre ord finnes ikke utenfor min egen tenkning. Den har ingen realitet utenom tanken om den. Og om vi bytter ut hvilket som helst problem vi måtte ha. Så fungerer det på helt samme måte. Da det er tanke som skaper opplevelsen, ikke problemet eller fravær av tubeosten i dette tilfelle.

Sinnet vårt fungerer bare en vei

Sinnet vårt fungerer bare en vei, innenfra og ut. Hva vi opplever i våre liv, om det er et problem eller noe å glede seg over. Så finnes det ikke i vår opplevelse utenfor vårt eget sinn. Og dette er utrolig håpefullt! For implikasjonen med at det er slik opplevelser skapes. Er at vi aldri er fastlåste i noen som helst opplevelse. Vi kan kun tenke at vi er fastlåste.

Dette gir meg også en dypere forståelse av at, å gå å gruble på mine problemer eller utfordringer. Er nettopp det som opprettholder hele opplevelsen for meg. Helt til jeg glemmer det, og går å grubler. Til jeg igjen våkner nok opp til sannheten om hvor våre opplevelser kommer fra. Og jeg lurere på hva neste «mundane» ting som gir meg en ny innsikt kommer til å være.

Lykke til vider med din utforsking av de 3 Prinsipper!

Marianne