Hvor kommer trygghet fra? Og hvor kommer den ikke fra?

Hvor vi tror vår trygghet kommer fra er i stor grad den største årsaken til vår usikkerhet.

De fleste av oss har som barn hatt en kosebamse eller en annen form for kosedyr når vi vokste opp. Vi dro den med oss overalt. Den var alltid med oss i sengen når vi skulle sove. Om den ble glemt igjen på hytta, eller hos bestemor og bestefar etter en Søndagsmiddag, så ble det rabalder og gråt.

Hvorfor er kosedyret så viktig for barnet? Jo, det ser ut for barnet at kosedyret kan få det til å føle trygghet og ro. Men, som voksene vet vi at kosedyret ikke har noen kraft til å putte følelser av trygghet i barnet. Så om kosedyret har blitt glemt igjen et sted, så blir vi ikke helt fra oss. Vi kjører ikke for eksempel til bake til hytta, for vi vet at tryggheten til barnet står ikke på spill, på grunn av kosedyret. Dette er fordi vi har en forståelse for at et kosedyr kun er stoff, som er fylt med bomull.

 Fra viten til misforståelse

Så hvordan har det seg da, at vi med viten om at en kosebamse ikke kan gi trygghet, men om vi bytter den ut med x, y, z (putt inn hva som passer for deg) så mister vi dette av syne. Vi tror for eksempel at om vi er i samvær med noen, så føler vi oss trygge. Den andre personen kan med andre ord putte følelser av trygghet i oss. Om vi har et visst antall penger på konto, så føler vi oss trygge. Som om penger har kraften til å putte følelser i oss.

Men om vi tar en nærmere titt, så finner vi ikke noe konstant følelse av trygghet i disse uttalelsene. For det finnes mennesker som føler på utrygghet, selv om de er i samvær med andre mennesker. Og det finnes mennesker som føler trygghet, selv om de er alene. Du finner mennesker med mye penger på konto, som føler utrygghet. Og du finner de som ikke har nåla i veggen, som føler seg trygge.

Ser du hva jeg prøver å peke mot? Det er en usynlig faktor her som har en finger med i spillet, som er konstant og er grunnen til at vi ser disse forskjellene.

Vi er 100% kilden til vår følelse av trygghet

Det er kanskje ikke så rart at vi opplever mye usikkerhet og bekymring i livet, da det kan se ut som at vår trygghet kan komme fra våre omgivelser. Dette resulterer også i  at vi søker på feil sted for å føle trygghet. Vi unngår også ting for å ikke skulle føle usikkerhet. Vi er med andre ord blinde for at vi er 100% kilden til følelsen av tryggheten vi søker.

Trygghet er en «inside job». All den trygghet du noen gang har følt på i hele ditt liv, har kommet innenfra. Og jo tidligere i livet vi får en forståelse for dette, jo mer stødig og solide står vi i livets uungåelige opp og nedturer. En viten om at kapasiteten ligger i vår natur som menneske og ikke som et produkt av våre omgivelser. Dette har stor innvirkning på våre liv og psykiske helse.

Nå betyr det ikke at å føle usikkerhet er feil, for det er menneskelig det også. Vi har alle slags følelser, da vi lever i følelsen av vår tenkning. Hva som gjør at det blir et «problem» for oss å føle usikkerhet, er at vi tror det kan komme fra noe utenfor oss selv.

Menneskesinnet er en illusjonist

Når vi forstår sinnet på det mest grunnleggende nivå, oppstår mer av vår naturlige menneskelige kapasitet: trygghet, lykke, forståelse, omsorg, robusthet, for å nevne noen få.

Menneskesinnet er en illusjonist!. Det ser ut som at våre følelser kommer fra våre omgivelser, andre personer og situasjoner. Og siden vi ikke lærer om den sanne kilden til våre følelser i vår oppvekst. At det ikke er mulig å føle våre omgivelser, så skaper dette unødvendig usikkerhet i livet vårt. Og vi søker trygghet i noe utenfor oss selv, når hva vi søker allerede er iboende i oss. Det er ganske kraftfult å virkelig se denne sannet i seg selv og ikke minst også i andre mennesker!

For vi alle vet på et dypere plan sannheten om våre følelser, men vi er ikke vant til å se i den retningen. Så vi leter utenfor oss selv etter årsaker til hvorfor vi føler som vi gjør. Men, om vi tar en nærmere titt, så vil vi se at våre følelser endrer seg, selv om hva vi har pekt på som kilden til våre følelser ikke har endret seg. Eller årsaken endrer seg, men følelsen vår forblir den samme.

Grunnprinsipper som forklarer det hele

Mange mennesker jeg jobber med, når de får en forståelse for grunnprinsippene bak hvordan opplevelser skapes, så sier mange. Hvorfor har ingen fortalt oss dette før? Hvorfor lærer vi ikke om dette, på lik linje som vi lærer om kroppen vår på skolen? Og jeg må si meg ening i deres uttalelser. Da denne forståelsen forenkler livet betraktelig for oss. Jeg ser det som utrolig viktig læring for vår psykiske helse. Så det burde vært et obligatorisk fag å lære om grunnprinsippene,  på samme måte som vi lærer om andre naturlover på skolen.

Formel for opplevelse: Livskraft + Tanke + Bevissthet = opplevelse

Tar du bort en av disse elementene i regnestykket, så kan vi ikke ha hva vi kaller en opplevelse. Der vi misser, er at vi tar ut Tanke fra regnestykket, og da er det logisk at vi tror opplevelser kommer utenfra. Dette skaper usikkerhet i oss. Så fort vi tar med Tanke i regnestykket, så er vi i tråd med hvordan livet fungerer og vi helt automatisk står tryggere i oss selv og i livet.

Vi blir helt enkelt mindre redde våres egne opplevelser, når vi forstår at opplevelser ikke kommer utenfra. Men skapes gjennom oss, via disse 3 Prinsippene. Og siden opplevelser kun kan komme fra sinnet vårt, så betyr dette at våre opplevelser også kommer og går. Det er ikke akkurat Albert Einstein vitenskap, da vi fra vi var født har gått inn og ut av opplevelser hele vårt liv. Men, ingen har lært oss om at det er på denne måten vi mennesker kan ha opplevelser.

Tenk om fra vi var små, hadde lært om at all den tryggheten vi søker i livet er iboende i oss av natur! Den kan aldri bli tatt fra oss, kun bli overskygget av usikre tanker i øyeblikket. Og siden Tankes natur er flyktig, da de kommer og går helt av seg selv, så vil også vår usikkerhet komme og gå.

Du kan registrere deg gratis inne på min hjemmeside, å få nye blogginnlegg og nyheter om forståelsen av grunnprinsippene på mail.

Hjertelig hilsen

Marianne